Ordspill 3: Are you nuts?

Hei igjen.

I dag vil jeg ta for meg et ordtak relatert en hendelse for noen uker siden. Det var en helt vanlig Onsdag, og jeg, Jan Richard og Ingar var på vei inn til vår ukentlige treningsøkt på SATS(tro det eller ei!). Etter Ingars vanlige råkjøring på parkeringsplassen nedforbi SATS, nærmere bestemt bak MAXI-senteret midt i Sandnes sentrum, gikk vi opp mot det store gule bygget, også kjent som SATS. På vei opp går Ingar forbi et nøttetre av typen hasselnøtter, og griper sjansen. Han plukker ned en god klase og begynner å tygge gjennom nøttene for å penetrere skallet. I dette øyeblikket kommer jeg med en klassiker av de sjeldne når det kommer til ord og uttrykk, og jeg tror aldri før at noen har truffet så godt med dette uttrykket som jeg nå skal presentere. Og ingen kommer til å overgå meg siden heller, for den saks skyld. Jeg sa følgende: "Are you nuts?".

For at dere skal få den hele og fulle forståelsen for dette snedige ordspillet, må jeg forklare litt rundt det. "Are you nuts?!" er et engelsk uttrykk som har blitt brukt i lange tider av engelskmenn om utrolige ting. Direkte oversatt på norsk blir det faktisk noe så absurd som "Er du helt nøtt?". Dette kan jo gi feil assosiasjoner som foreskempel til uttrykket "Må du?", men det er ikke i den sammenhengen det brukes. Som sagt brukes det i forbindelse med utrolige ting. Hvis jeg personlig skulle brukt uttrykket på norsk, ville jeg brukt utgaven "Er du gal?", selv om det finnes mange andre versjoner som gir nogelunde det samme budskapet. "Er du helt sprø?" er det godt eksempel på dette. Men når det kommer til den totale helheten og i sammenheng med historien min, henger ikke det på greip. Derfor er denne rariteten et fenomen som bare fungerer med sin rette funksjon på engelsk.

Så du kan tenke deg. Ingar gjorde noe så utrolig som å spise nøtter rett fra greina, og så kommer jeg med den geniale kommentaren "Are you nuts?" som spiller både på nøttene Ingar faktisk prøver å fortære, så vel som det faktum at han gjør noe utrolig. Nei folkens, denne gangen tror jeg faktisk at jeg, tross alt, overgikk meg selv.

Pål

Pga. mangel på fantastiske ordspill knyttet til virkelige hendelser, ser det ut som om det blir en stund til episode. Men skal jeg være ærlig tror jeg at det er lite som kan overgå hendelsen jeg beskrev idag.

Ordspill 2

Hei igjen!

Idag vil jeg gjerne gjøre rede for det fantastiske ordspillet jeg har i MSN-nicket mitt; "The Dragon Rebored". Dette geniale ordspillet kom jeg på fordi jeg i det siste har lest store mengder "Wheel of Time". For at dere skal skjønne den helthetlige genialiteten i dette, må jeg først fortelle dere om bokserien "Wheel of Time"(WoT).
WoT er en amerikansk bokserie skrevet av Robert Jordan. Den befinner seg innenfor fantasysjangeren, og finner sted i en fiksjonell middelalderverden. Hovedperson er en ung bonde ved navn Rand al'Thor. Når vi først møter hamn, vet han lite om at han faktisk er den sagnomsusde "The Dragon Reborn". The Dragon Reborn, eller "Den Gjenfødte Dragen" som det heter på norsk, er en reinkarnasjon av Lews Therin Thelamon, som reddet verden fra "Den Mørkeste"s hånd for flere tusen år siden, ved å sette nye segl på hans fengsel. Når Den Mørkeste igjen truer verden må Rand al'Thor gjøre den klar for å stå i mot Den Mørkeste i det endelige slaget, Tarmon Gaidon.

Så det frekke ordspillet mitt idag er en refleksjon på at jeg har lest alt for mye Wheel of Time, samtidig som jeg kjeder meg, derfor "The Dragon Rebored". Det jeg altså har gjort, er å bytte ut ordet "Reborn"(Gjenfødt) med "Rebored"(Bored = kjedet, som i å kjede seg. Re- for å gjøre ordspillet bedre).

Genialt, eller hva?

More to come!

Ordspill

Jeg har i den siste tiden fått høre at jeg er flink med ordspill.

Det hele begynte med da jeg, Ingar og Jon-Vetle var på paintball ekskursjon på et jorde like ved skolen. Dette var i Studietimen. I og med at studietiden er så kjedelig og lite produktiv uannsett, fikk vi ingen moralske problemer ved å skulke disse timene. På vei ned til jordet så vi mange flotte ting, fra veier som så ut som om de var fra 2. verdenskrig, til morsomme store betongrør. Etter at vi hadde lekt riddere med sverd(av pinner i vårt tilfelle) i skogen en stund sa Ingar til Jon-Vetle: "Du ser så bedrøvelig ut". Det var da jeg kom med det fantastiske ordspillet: "Heh. Da kan du jo stikke opp til drøvtyggerne oppe i skråningen!". Siden historien min ikke er ferdig ennå, syntes du kansje ikke at det ordspillet var så morsomt. Men vent til du får høre resten!
For oppe i skråningen hadde vi tidligere møtt på flere drøvtyggere av typen kuer. Disse hadde vi lagd morsomheter rundt mens vi gikk i skogen, og derfor viste kommentaren min seg veldig passende. Etter det geniale utsagnet mitt, var plutselig ikke Jon-Vetle bedrøvet lenger. Tvert imot, han ble kjempeglad! Dette er et flott eksempel på hvordan fine ordspill kan lette en amper stemning i selv de mørkeste tider.

Jeg kommer tilbake med flere! Stay tuned!

Produktiv

Nok en produktiv kveld er forbi. Nok en kveld uten noe arbeid gjort, og nok en kveld med et selvtilfreds smil over munnen min. Hvorfor? Det aner jeg faktisk ikke. Av en eller annen grunn finner jeg meg fasinert over min egen slakkhet. Du kan kalle meg patetisk, for det er jeg.

Liste over ting jeg ikke gjorde i kveld:

- Arr/komp lekse
- Sende timeliste til Arbeidsgiveren min(som egentlig skulle sendes for en måned siden)
- Sende reiseregning til EO
- Sende faktura til Stavanger 2008
- Lage oppvarmingsprogram i Ensembleledelse
- Øve på Piano
- Rydde rommet
- Spise(det er langt til kjøkkenet fra stolen min)

Kontra. Ting jeg gjorde i kveld, som ikke kommer til å ha noen som helst betydning for fremtiden min:

- Sett den nyeste Prison Break Episoden
- Lekt i Finale
- Refreshet diverse internettsider i det uendelige
- Moret meg med å sende en ekkel link til Jan Richard

Vent, den siste der vil kansje få en betydning for meg senere. Jan Richard lovte meg smerte på skolen i morgen.

Uannsett, det var alt for denne gang.

Pål

Natt

Dette er det første innlegget mitt i denne bloggen. Jeg har hatt mange blogger før, men det har liksom blitt med det ene, første innlegget i hver av dem. Av typen: "Hehehe, jeg vet ikke hva jeg skal skrive, så jeg bare skriver skit heheeh". Derfor har jeg tenkt å prøve å få en litt mer seriøs blogg her. I dag har jeg faktisk noe å skrive om.

Tidligere i kveld var jeg på en real laber fest på Bryne. Det hjalp ikke på at min ellers gode venn Richard begynte å oppføre seg temmelig dumt etter hvert som halvliterne styrtet innpå. Jeg frøys, jeg var trøtt og de jeg kjente der var enten kjempetrøtte, eller oppførte seg dumt. Det løftet seg litt da Ingar kom, og etter hvert bestemte vi oss for å reise hjem. Jeg ville ta nattog hjem, men da jeg kom ned på Bryne Stasjon fant jeg ut at det var 2 timer til neste tog hjem gikk. 2 timer. Hvilket idiotisk system er det egentlig? Første tog etter midnatt hjem gikk 0013. Neste tog gikk 0254.

Anyway, jeg gikk tilbake til "festen", og til min store overraskelse tilbydde Ingar å kjøre meg hjem til Egersund. Fra Bryne. Innom Ganddal med Richard først. Det er langt.
Ellers var det en grei hjemtur. Jeg viste Ingar og Line litt av Egersund og mitt nærmiljø på veien, men de viste heller dårlig interesse til det, og ville heller høre på Nick Cave fra Mobilen til Ingar. Takk for turen Ingar. :)

Da jeg kom hjem satte jeg meg her. Så oppdagde jeg plutselig 2 døde insekter på gulvet ved siden av meg, og det slo meg. Hva døde dem egentlig av? Jeg mener. De ser helt naturlige ut, men de ligger bare der, døde. Var det sult, for mye varme, eller rett og slett bare livets gang? Synd at jeg aldri får svaret på det spørsmålet, men jeg antar at jeg alltids kan spekulere.