Ateisme

Mange jeg kjenner kommer til å sukke over dette, men det driter jeg praktisk talt i. Har dere spørsmål, kan dere poste kommentarer. Det jeg prøver å formidle her er simpelthen bare forklaringen på min overbevisning som ateist. Jeg må innrømme at det så godt som bare er basert på logiske resonnementer i hodet mitt, og allmenn akseptert vitenskap(?!). Jeg kunne sikkert ha lest en god del om dette for å støtte opp min teori og henvise til kilder, men det gidder jeg ikke.

Ateisme er ikke en trosretning, men et standpunkt i en indre, menneskelig konflikt om troen på noe overnaturlig. Ateisme gir ingen svar, det åpner bare for flere muligheter. Hovedgrunnen for at jeg er ateist, er fordi jeg ikke har lett for å tro. For å tro må jeg vite, og jeg kan ikke vite at det finnes en genuin skaper bak hele universet og alt vi kjenner idag. Dette vet jeg fordi vitenskapen har bevist at dette strider mot alle naturens kjente lover. Jeg fordømmer derfor heller ikke religioner, tvert imot, jeg beundrer en god del av dem. Religioner har blitt til for å gi enkle svar på vanskelige spørsmål, som "Hva er meningen med livet?", og "Hvordan ble universet skapt?". Jeg tror ikke at så vanskelige spørsmål kan han så enkle svar. Jeg skulle ønske jeg kunne, men jeg klarer det ikke. Jeg kan ikke sette min lit til noe jeg vet ikke eksisterer, eller kan eksistere overhodet.

Når det kommer til liv etter døden, så tror jeg naturlig nok ikke på det heller. Forstanden min har ikke noe svar på hvordan tankene mine bare kan forsvinne når jeg dør, men jeg vet allikevel at de kommer til å gjøre det. Jeg slutter å eksistere når jeg dør. Derfor er jeg mer opptatt av å leve et så godt liv som mulig på jorden for _meg selv og mine nærmeste_, istedet for å gjøre det for Gud.

Det finnes også kristne forskere som jobber for å finne svar på vitenskapens gåter som de kan koble opp mot Gud. I USA og i noen andre kristne miljøer er det populært å mene at naturen og alt er for avansert til at det kan ha oppstått ved tilfeldigheter. Derfor sier det seg selv at det finnes en genuin skaper. Forskning som legger dette til grunne, tror jeg bare skaper problemer for resultatene de kan finne som kan stride mot Gudstroen deres. De er så overbevist av sin tro, at de må implementere denne faktoren i resultatene deres, og da mener jeg at de beveger seg vekk fra emnet forskning og vitenskap. Ordet vitenskap sier seg selv, og jeg har vanskelig for å tro at det noen gang kan fusjoneres med tro, med mindre det legges ned håndfaste bevis for at det finnes en gud/flere guder. Dette skaper igjen problemer for selve problemstillingen, i og med at det ikke lenger kan kalles tro hvis det finnes.

Religioner skaper også problemer, fordi de skaper grunnleggende uenigheter som gjennom tidene har startet mange tusen kriger. Dette vil de fortsette med, fordi tro er en essensiell kraft i mennesket. Troen på noe godt.

Men selv om jeg ikke vil kalle meg selv troende, tror jeg allikevel. Jeg tror på det gode i mennesket. Forskjellen på meg og kristne er vel at de tror på det gode i mennesket gjennom gud(i og med at Gud skapte mennesket godt(?!), mens jeg gjør det direkte. Jeg tror ikke at det noen gang kommer til å finnes en verden uten konflikter, men jeg tror at hvis det skulle skje, måtte alle mennesker hatt den samme troen, og det må være troen på menneskets godhet.

EDIT 03.03.07: Richard Dawkins, en av verdens mest kjente ateister sier det hele som jeg skulle sagt det selv, hadde jeg kunne ordlagt meg bedre :P