Two Against Nature

Jeg er nå hjemme i Egersund, har vært her en drøy måned, etter nesten et års opphold på Trøndertun Folkehøgskole. Det var en stor omvending å komme fra en plass der du konstant hadde over 100 venner rundt deg, til et sted der du kun har noen få igjen.

Heldigvis befinner min gode musikalske venn, Andreas Petersson, seg i byen enda. Vi har spilt sammen i snart 4 år i diverse sammensetninger. Blant annet i bandet Kite Philosophy med Pål Rake og Andreas Dahle, men vi har også opptredd som en duo ved noen anledninger. Sist spilte vi på sermonien til Humanistisk konfirmasjon i Egersund.

Da vi to fikk forespørsmål om å spille på Egersund Visefestival sa vi selvfølgelig ja med en gang, og det er det vi forbereder oss til nå. Vi har for det første fått et navn, Two Against Nature, etter det emmy-vinnende albummet med samme navn av favorittbandet mitt, Steely Dan. For det andre har vi utvidet vårt repetoar ganske kraftig. Under tidligere jobber har vi spilt sett som 2x20 min der vi spiller samme settet to ganger, eller som under konfirmasjonen, der vi bare spilte to sanger. Vi kom altså ovenfor en stor utfordring når jobben under visefestivalen skulle vare i 1 time og 20 min.

Men, vi har greid å sette sammen et repetoar på 18 sanger som vi gleder oss til å framføre den 4. juli, på Hauen Kro, kl. 2130.

Repetoaret består av for det meste egetprodusert repetoar. Andreas er en låtskrivermaskin, og han hadde masse vi kunne ta av. Noen av sangene hans er som han skrev dem, men andre har fått tillegg som pianokomp, bassing og tostemt vokal. Vi skal også covre noen låter. Her covrer vi blant annet Steely Dan, Tom Waits og Cornelis Vresjwik. Andreas har for det meste tatt seg av tekstene på låtene våre, men på en låt skal jeg selv fremføre min egen tekst i en "pianopopsang med driv" jeg skrev til en audition jeg hadde i vår. Vi har lagt noen sanger sammen, og der har jeg ofte stilt med det harmoniske grunnlaget, mens Andreas har stått for det melodiske og lyrikken. Uannsett føler hvertfall jeg at vi har oppnådd en balanse mellom hva vi gjør, helhetlig, slik at ikke den ene av oss overskygger den andre.

Etter min opptreden i lokalTV-programmet the LIPA-dream, etter at jeg fikk kulturstipend på 20.000 kr av SR-Bank og etter at jeg kom inn på et ettårig studie på LIPA gjennom vanlig opptak i vår, sitter mange av den oppfatning at jeg faktisk skal på LIPA til høsten. Dette er ikke tilfelle. Studiet jeg kom inn på er et ettårs diploma-studie i "Popular music and sound technology". Jeg skulle gjerne ha sett det at jeg i disse dager planla min relokalisering til Liverpool i høst, men desverre ble det ikke slik. Statens Lånekassen støtter nemlig bare Bachelor- og Master-utdanning i utlandet. Da studiet koster 7000 £ og det koster ca. tilsvarende eller mer å oppholde seg i Liverpool i et år, måtte jeg da skaffe bortimot 160 000 kr på under et halvt år. Jeg kunne skrapt sammen 60 000 kr, men da måtte jeg altså tatt opp forbrukslån på 100 000, og dette ble rett og slett uaktuelt.

Istedet for å realisere min store drøm, skal jeg nå ta opp matte og fysikk på kveldskurs i Stavanger. Dette i tilfelle jeg velger å gå andre veier enn musikkens vei, når alt kommer til alt. Noe IT-rettet for eksempel, der slike kunnskaper gjerne er påkrevd og kommer godt med.